For meg er et veggmaleri en forlengelse av maleriet.

Gjennom flere år har jeg arbeidet med serier og motiver som har vokst frem over tid. Det å begynne å male direkte på vegg føltes derfor som et naturlig neste steg – en mulighet til å la kunsten bli en del av rommet den skapes for.

Det som fascinerer meg mest er møtet mellom kunsten, arkitekturen og menneskene som skal leve med den. Jeg ønsker ikke å plassere et motiv på en vegg, men å utvikle et uttrykk som oppleves som en naturlig del av stedet.

Alle prosjekter starter med en samtale. Jeg ønsker å bli kjent med menneskene, rommet og historien som finnes der fra før. Noen ganger vokser motivet frem fra et barns interesser og fantasi. Andre ganger handler det om å skape en stemning i et hjem, en resepsjon, et hotell eller et arbeidsmiljø.

Hvert veggmaleri utvikles spesielt for stedet det skal være. Derfor blir ingen prosjekter like.

Mitt første større veggmaleriprosjekt er et barnerom, hvor motiv, farger og uttrykk er utviklet i tett samarbeid med familien. Selv om prosjektet er laget for et barn, representerer det først og fremst måten jeg arbeider på, en prosess hvor kunsten tilpasses rommet, menneskene og historien de ønsker å fortelle.

Jeg ser på veggmalerier som stedstilpasset kunst. Kunst som ikke bare henger på en vegg, men som blir en del av rommets identitet.